En ting jeg sjelden gjør er å trekke frem enkeltspillere. I dag gjør jeg et unntak. Siljan har en spiller med helt spesielle fotballferdigheter. Denne spilleren husker jeg allerede fra hun var tre fire år gammel. Ja for det er ei jente..
Hun kom ofte på besøk til min datter. I ei Liverpoolskjorte som gikk helt ned til leggane. Og ALLTID med en diger slitt fotball i hendene. Eller aller helst i beina. For en femmerball er stor for en på den alderen. Når hennes årgang startet med organisert fotball som 7åringer var hun i særklasse bedre enn alle de andre.
Denne spilleren lærte fort at det var best å gjøre hele jobben sjøl og utviklet seg til en skikkelig egoist på banen. Sentre hvis jeg må og drible hvis jeg kan var og er antagelig mottoet. Ingen typisk lagspiller med andre ord. Hun skyter like bra med begge bein og legger innoverskrudde cornere fra begge sider...
Etter sporadisk med fotballaktivitet i de senere årene glimtet hu til i går da Siljan J19 spillte mot Borre. Det er ikke ofte å høre 18 årige gutter skryte av ei jentes fotballferdigheter. Det overhørte jeg fra Borres hjemmefans i går. "Se den teknikken a" . Ballen kan tråkles gjennom det tetteste forsvar på en god dag.
Jenta har mange ting hu kan bli bedre på. Farta er ikke best i klassen og som sagt er hun er ingen spesiellt bra lagspiller. Hadde hun ønsket så kunne hun antagelig blitt "hur god som helst". Men det tror jeg ikke er henne ambisjoner.
Æren for denne jentas fotballferdigheter skal ikke noen trener ta på seg. De har kommet av en eneste grunn: En antagelig medfødt spesiell glede av det å sparke til en rund ball. Helt fra hu antagelig lærte å gå. Mens de andre jentene lekte med dukker spilte hun fotball.
Spilleren jeg skriver om er som noen allerede har skjønt Siri Myra.
Som en som også ble betegnet som en kjempeegoist på fotballbanen blir jeg litt rørt når jeg ser enkelte av tingene Siri gjør med ballen. Jeg ser også at hu mange ganger burde sentret. Men jeg vet hvordan det er. Ofte drible helt til du er så sliten at du må sentre eller at du mister ballen. Men det kunne hvis ønskelig vært ordnet. Verre er det å ordne med manglende tekniske ferdigheter!
Kort oppsummert:
Mengden fotballaktivitet i de yngre årene er avgjørende for hvor god du blir som seniorspiller. Og det er som å sykle. Du glemmer det aldri. Det går bare litt senere.
22. september 2007
En spesiell spiller
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar