Det er høst og tid for lag avslutninger. I den forbindelse er det en del lag som deler ut forskjellige pokaler. Den gjeveste av alle pokalene er nok ”Innsatspokalen”. Eller Årets spiller som mange også kaller den. Den gir man til beste spiller på laget denne sesongen.
Jeg skal dele ut en slik. Til beste spilleren på Siljan G13.
Da kommer minnene fra 1975. Jeg var 10 år og spesielt ivrig og spesielt egoistisk på fotballbanen. Anså meg sjøl som flere hakk bedre enn de andre. I egne øyne.
På avslutningen dette året står Innsatspokalen og skinner på bordet. Asbjørn Bentsen var trener. Jeg holdt pusten når Asbjørn skulle dele ut pokalen. Han sier: Ole Morten Solheim. Ole Morten fikk den. Husker det som det var i går. Så skuffa. Jeg gråt innvendig. 10 år var jeg da…
Minnene fra 1976 er bedre. Da fikk jeg innsatspokalen.
Og denne lille, nå også bulkete, tinnpokalen har betydd mer enn noen pokal jeg fikk senere i livet. Den har fremdeles en fremtredene plass på peisen. Til Wenches lille irritasjon. Men hun skjønner ....
Så gutter og jenter. Jeg kjenner følesene det kan være rundt en slik pokal.
Even
1 kommentar:
he, he, riktig Even du var kjempeegoistisk men kjempegod med ballen !Om andre og hadde fått låne den hadde dette blitt vanvittig bra, he, he. Beskrivelsen med venting på annonsering var morsom og slikt husker man ja.Veldig kjent det der.
Legg inn en kommentar