Om å være trener...
I aldersbestemte klasser. Utfordringene starter allerede hos 7 åringene. Bare det å få dem på banen kan være en stor jobb. Mange vil heller klatre i trærne eller gjøre helt andre ting.
Deretter blir det gradvis enklere med den disiplinære delen men nye utfordringer melder seg. Hvordan skal vi få dem til å vinne kampene? Dette er viktig for oss trenere og ikke minst mange av foreldrene. Veldig viktig. Vi føler ofte presset fra foreldregruppen.
Vi hører selvsagt godt kommentarene i bakgrunnen: Hvorfor er det ikke flere foran mål? Det er jo ingen i forsvar,spill ballen, sentre, ikke drible, feil plassert og ikke minst klassikeren DEKK OPP.
Presset er tøft for den som har tatt på seg jobben med å trene de små englebarna.
Treneren trøster seg ofte med Kjetil Rekdal....For det er treneren som har ansvaret.
Vi trenere tenker ofte på lagoppsettet på jobben. Setter opp den der og han eller henne der. Så går det litt tid så bytter vi han med han. Sånn kan vi ofte holde på hele dagen hvis det er en viktig kamp på ettermiddagen. For deretter kanskje tape tosifra.......
Hvorfor driver du med det da lurer du kanskje på? Fordi det gir så utrolig masse tilbake. Du føler at du lever. Du er høyt oppe og ikke fullt så høyt oppe.Du er forbannet. Du er glad.
Du kan snakke med dattera di på 16 år om noe som også hu er opptatt av. Og det er bare noen av de positive sidene ved å være trener i aldersbestemte klasser.
Så derfor vil jeg gjerne anbefale deg å prøve hvis laget til din håpefulle skulle trenge en trener en gang i fremtiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar